Aksjonisme i Norge
Den første norske aksjonisten, Hans Nielsen Hauge, kjempet også for en
menneskerettighet; religionsfrihet. Han ville bli kvitt konventikkelplakaten
som forbød lekfolk å snakke om Gud. Senere på 1800 og begynnelsen av
1900-tallet er det tydelige elementer av aksjonisme i arbeidernes kamp for
sosiale rettigheter (fra Marcus Thrane), i kampen mot embetsstaten og union
med Sverige og for parlamentarismen, den almene stemmeretten og stemmerett
for kvinner. Og norske ”aksjonister” hadde internasjonal inspirasjon gjennom
hele forløpet.
Alta-saken
Det
var likevel miljøaksjonene fra 1969 som for alvor satte aksjonisme og sivil
ulydighet på dagsorden i Norge: Først Mardøla og så Alta-saken.
Konsekvensene av disse aksjonene har blitt grundig gjennomlyst. Senere
miljøaksjonisme har enda tydeligere dreid seg om verdimessige veivalg, enten
det har knyttet seg om hvalfangst, atomkraft eller gasskraft – selv om
konkrete utbygginger har fortsatt å være utløsende.
Overraskende ofte ser vi at aksjoner taper slaget, men etter hvert vinner krigen. I ettertid er det slik Alta-aksjonen har blitt vurdert. Vassdraget ble bygget ut, men aksjonen ble et gjennombrudd for samenes rettighetskamp.
De
mest vellykkede aksjonene i Norge de siste tiårene, har uten tvil vært
folkeaksjonene mot norsk medlemskap i EEC/EU i 1972 og 1994. Det er eksempel
på brede folkelige mobiliseringer, godt innenfor demokratiets spilleregler,
men i klar opposisjon til flertallet blant folkevalgte og i den økonomiske
eliten. I begge tilfeller mobiliserte også tilhengerne til aksjon. Men det
var motstanderne som best avpasset sin kommunikasjon til mer grunnleggende
strømninger i befolkningen: Skepsis til sentralisering, påtvunget
strukturasjonalisering og ”globalisering”. Og lokal mistillit til sentrale
myndigheter og næringslivstopper, og deres motiver.
EU-kampen
Kampen mot EU er bare et eksempel på en folkeaksjon som er noe annet og mer
enn det umiddelbare formålet. Tilsynelatende handler det om jakt eller
ikke-jakt på ulv, for eller mot kommunesammenslåing, men det kan like gjerne
være bønder som reiser mot utarmingen av næringsgrunnlaget eller
lokalpolitikere som har sett seg lei på overstyring fra Stortinget. Aksjoner
er ofte symboler. De som blir aksjonister kjemper både for en konkret sak og
mer grunnleggende samfunnsendringer. Kampen for å bevare en gammel båt eller
bygning, er kanskje en kamp for å holde fast i varige kulturelle verdier i
en tid der alt er innrettet på billig forbruk.
Når
vi leser historien slik, blir det vanskelig å avskrive aksjoner som en
viktig drivkraft i de samfunnsendringene som har funnet sted. I mange
tilfeller har det vært helt avgjørende at aksjonene har bygget nye og
overraskende allianser, og også brutt skrevne og uskrevne spilleregler og
lover.
På disse sidene skal vi utforske om de mange ulike aksjonene har noen fellestrekk og om de som engasjerer seg i denne typen politisk arbeid har noe å lære av hverandre.
TILSTEDE Parkveien 25, 0367 Oslo www.tilstede.org Tlf: 22 46 67 77 Fax: 850 36547