Det oransje opprøret i Ukraina fra årsskiftet 2004-2005 føyer seg inn i lang rekke av vellykkede ikke-voldelige folkeaksjoner som har fått avgjørende betydning for samfunnsutviklingen. Tradisjonen skriver seg tilbake til de første spirene til et selvbevisst borgerskap, og både tenkning og virkemidler har blitt raffinert gjennom erfaring innenfor mange kulturer og sammenhenger, og gjennom lang tid.

Knapt noen aksjoner er like. Det er store ulikheter mellom en kamp for menneskerettigheter, solidaritetskampanjer, symbolaksjoner som synliggjør protest mot en mer generell utvikling, kamp for økonomiske egeninteresser eller et lokalt tjenestetilbud, kamp mot illegitime makthavere, kamp for vern eller mot fredning, kamp mot utbygging eller for etablering. Ofte avføder aksjoner også motaksjoner. Noen er små og lokale, som kamper for lokalsykehuset eller mot nedlegging av grendeskolen. Noen er store og potensielt revolusjonære, som da øst-berlinerne rev den forhatte muren gjennom Berlin.

Aksjonene har sine helter. Dem vi husker best er kanskje Mahatma Gandhis kamp mot det britiske imperiet i India, og Martin Luther King og marsjen mot Washington i USA, og Nelson Mandelas og en lang rekke sivile organisasjoners kamp mot apartheidstyret i Sør-Afrika.

Solidaritetsaspektet sto sentralt i Fellesrådets langvarige kamp mot apartheid – bl.a. gjennom aksjoner som rettet fokuset mot norske økonomiske interesser i Det sørlige Afrika; redere, oljeselskaper og importører som bidrog til å holde uakseptable regimer ved makten. Fellesrådet dannet skole for senere forbrukermobilisering omkring boikott av varer eller virksomheter. Overgrep mot og rettighetene til utsatte grupper har ofte vært fokus, som når Regnskogfondet samler til boikott av tropisk tømmer. I Norge har vi hatt sultestreikende samer på plenen foran Stortinget.

Litteratur

TILSTEDE    Parkveien 25,    0367 Oslo    www.tilstede.org    Tlf: 22 46 67 77     Fax: 850 36547